31.3.16

#restefest2016 i april

Vi er fortsatt i 2016 og restefesten fortsetter, hurra!

Restefest2016 er emneknaggen vi bruker på Instagram for å samle alt vi strikker hver måned, og der vi bruker rester - fra garnlageret vårt. I tillegg har jeg hver måned fått en lokal strikkemønsterdesigner til enten å designe et mønster som passer til restegarn, eller selge et av mønstrene sine som passer til rester, rimeligere.

I april er det Lill Cat design som trår til med et sokkemønster i så mange farger du ønsker, eller i hvert fall minium tre farger. Hun har kalt dem Jøglersokker. Ut april koster mønsteret 25 kroner.
Legg ut bilde på Instagram med emneknaggene #joglersokkene #lillcatdesign og #restefest2016 og vis fram hvilket garn du bruker, hvor langt du er kommet, og - klarer du å få dem ferdig i løpet av april også, så deltar du i konkurransen om et av strikkemønstrene mine.


I slutten av januar var det 600 innlegg som hadde brukt emneknaggen #restefest2016, i slutten av februar var det litt over 1300 innlegg, i slutten av mars litt over 1900. Med andre ord, du kan strikke akkurat hva du vil, og definisjonen av hva rester er er det bare du som bestemmer.
Vottene Fuglesang av Wenche Roald - men strikka av meg da :D 
Alle som deltar med et innlegg er med i trekninga av mønstrene mine på slutten av måneden. Denne måneden bestemte jeg at alle tre mønstrene skulle gå til dem som hadde strikka Vottene Fuglesang av Wenche Roald, og husket å tagge dem #vottenefuglesang. Som cirka 40 stykker gjorde. To fikk for å ha fullført, én fikk for å ha deltatt.
Marit fikk for dette poetiske innlegget, med innlagt fuglesang!
Matemastrikk med dette vakre paret!
Og Siri med dette vakre bildet - men jeg håper hun lager en vott til altså ...

Velkommen april og Jøglersokkene! 

30.3.16

Kurs i forkorta pinner

I fjor reiste jeg en del land og strand rundt med kursene mine. Selv om jeg har fått en del forespørsler i år har jeg valgt å si nei til alle - bortsett fra Trondheim tidligere denne måneden fordi de spurte så veldig tidlig i fjor.

Men jeg syns kurs er så morsomt at jeg fortsatt ønsker å gi dem, det er bare reisinga jeg prøver å begrense i år. Mange tror nok om en som gir kurs at vi må være veldig utadvendte og bare ha gode dager, men sånn er det faktisk ikke. Jeg er absolutt innadvendt, og likevel syns jeg det er en veldig hyggelig måte å møte folk på. Andre strikkere, folk som er interessert i det samme som meg.

Forkorta pinner i nakken for bedre fasong i halsen
Så det var et skritt for meg å ta kontakt med min lokale garnsjappe, Strikkelilly på Bjølsen, i Oslo, og spørre om de var interessert i å være rammen om kursene mine. Og jeg som tenkte at jeg sikkert måtte gå fra butikk til butikk og tigge ... opplevde at Lilly strakte ut armene og sa:
- Akkurat det jeg hadde tenkt!
Forkorta pinner for å forme en hælform - for eksempel i et hode
Så flaks kan man ha, å være på rett sted til rett tid. Så to kvelder denne våren skal jeg holde to-timers kurs på Bjølsen. Begge kursene er fulltegna fordi det bare er plass til seks på hvert kurs, men hvis dette fungerer bra og interessen fortsatt er der til høsten håper Lilly og jeg å fortsette samarbeidet - følg med!

10.3.16

Ekte sauer

Ekte sauer er som ekte damer - de er utryddningstrua. Derfor skal man passe godt på dem. Man skal stelle dem, vise dem omsorg og reklamere for dem ofte og høylydtMan regner med at det er cirka 1400 forskjellige saueraser, men mange, mange flere som er blanda da. Vi sier at det fins seks opprinnelige norske - og det er er jo ikke så verst sett stort på det? Men hvor mange av dem kan du?

Jeg skal ikke late som om jeg kan så mye om saueraser, men - men det jeg har notert meg er at det er en understrøm av at folk, strikkere, leter etter lokale garnsorter. Eller rettere sagt, lokale saueraser for tida.

For egen del er det bare et års tid siden jeg oppdaget at Finull ikke bare er et merkevare fra Raumagarn, men også en sauerase. På Gotland i sommer hilste jeg på Gotlandsfår (Gute) og Gotländsk Pelsfår for første gang. Ja, Pelssau er også en egen rase. 


Og en britisk venninne, Rachel Atkinson, blei så inspirert av småproduksjonen (og de relativt stive prisene) av garn på Gotland at hun bestemte seg for å lage sitt eget garn fra pelsa som bare skulle vært brent - fordi gjetere og sauebønder ikke får godt nok betalt for ulla til at det er verdt arbeidet.  

Sjøl har jeg en spesiell forkjærlighet for sauen Bluefaced Leicester. Og da tenker jeg ikke så mye på denne karen ... 


Men på sauerasen Bluefaced Leicester og garnet de produserer. Det minner veldig om Merino, med en blank overflate, men som navnet antyder er dette en britisk rase som ikke er så arbeidskrevende som Merino-sauen. Det er et sterkt garn som både kan brukes til plagg og til sokker, og den myke overflaten gjør det veldig bra å bruke i for eksempel sjal. 

Som jeg anbefalte til sjalet mitt, Hildegunn


Sjalet Hildegunn
Det har så flott, blank overflate at det er lett å tro det er Merino. 


Alt dette leder egentlig bare opp til at jeg har kjøpt garn ... og det er ikke fargene først og fremst, sånn som med de superintense fargene til Wollmeise eller det store fargeutvalget til Holsts Supersoft. Og det er heller ikke styrken til Finull eller den myke overflaten til for eksempel Oslo Micro Dyers Bluefaced Leicester

Garnet jeg har forkjøpt meg på er det reine ullgarnet Isle Yarn, fra sauerasen Poll Dorset - opprinnelig britisk rase som er avlet fram i Australia og så funnet veien tilbake til Sør-England. 

Med tillatelse fra fotograf Sue Holes
I fjor produserte bondegården Holes - med sauer - plutselig og litt uventa noe garn som eksploderte på nettet. Jeg mener, det er 171 000 mennesker som følger denne bonden, Benjamin Holes, på Instagram, klart det måtte ta litt av. 

Jeg veit ingen ting om bakgrunnen til at selv om de lovte nytt garn etter at det første garnet solgte ut i løpet av minutter, at det aldri kom noen nye leveringer. Nå i februar blei det rebranda (som det heter) under navnet Isle Yarn og det er Sue Holes som står som ansiktet ut. 

Isle Yarn fra England 
Om noe minner det Brooklyn Tweed sitt Shelter (som bruker samme spinnemetode), men med styrke og det er 3-tråda. Veldig lett spunnet (woollen spun/kardegarn), deilig lett og som syntes av bildet, i en lav, naturtro fargepalett. Det er litt tykkere enn garn jeg vanligvis strikker i, men siden de lover en veldig god "stitch definition" veit jeg akkurat hva jeg skal prøve å strikke. Og siden det er rein ull skal klippes i! 

Jeg håper du følger meg dette året mens jeg prøver meg fram, ikke bare i dette garnet, men også fra andre saueraser. 

Og tilbake til det med det med utryddningstrua damer - neida, det er ikke så ille stelt med ekte damer. Men det var litt artig sagt lell?