Av ord du aldri ville gjetta skulle komme fra meg, tenker jeg at lin står ganske høyt opp på lista? Hvis du kjenner meg litt veit du jeg har et anstrengt forhold til den vakre planta. Ja, ikke planta, med materialet, garnet, som kommer fra den. Jeg velger faktisk å gi bort lin-garnet framfor å strikke med det.
Men noe har skjedd det siste året. Og det er nesten så jeg kan peke på øyeblikket. Bli med meg på en liten tidsreise og se hvordan du (eller noen) med ditt engasjement for noe, din positive omtale av noe, kan føre til at jeg (eller noen) forandrer mening.
I vinter en gang, kanskje i fjor høst, oppdaget jeg podcasten til Mandarin, den franske jenta som for tiden bor i Latvia og med ujevne mellomrom gir oss vakre bilder, både på den ene og andre måten. I en av de første episodene snakket hun forelsket om en strikkebag av Jenna Rose. Ser du, ser du de er laget i lin, at dekoren er minimal, at glidelåsen er stor, at bagene er grunnleggende sjarmerende?
Sånn begynte det, jeg som sjøl hadde begynt å lage strikkebager spurte meg sjøl:
- Hva er det med de bagene som snakker til meg?
Så jeg begynte å lete etter linstoffer å sy med, jeg også. Mine valg er nok litt annerledes enn Jenna Rose, men hadde jeg funnet ut hvor hun finner stoffene sine hadde jeg nok hoppa på dem også.
Jeg elsker å sy strikkebager i linstoff. Jeg kan ikke forklare det, men filmen under, på 15 minutter, sier akkurat det jeg har tenkt, lin er noe som snakker til hjertet mitt. Se den og bli litt forelska du også.
Strikkebagene i lin er litt dyrere enn bomullsbagene, lin koster litt mer, men den blir bare vakrere og mykere jo mer du bruker den. Den er like holdbar som bomullen, og sjøl syns jeg den er vakrere - uten at jeg ønsker å disse bomullsbagene. Både fordi jeg også selger dem, men også fordi de har en annen bruk og funksjon.
Linbagene er vakrere i overflaten, fargene er mer dempa, mønstrene ofte henta fra nordiske motiver, skoger, dyr, geometriske former. De beste stoffene, de jeg liker best, kjøper jeg i Japan. Og det er Kokka som gjelder for tiden.
Som denne med naturmotiver. Kan du se hvordan linen og mønsteret er ett og det samme, hvordan de kler hverandre? Inni bagene mine har jeg lin uten mønster så det er lett å se hva som er nederst i bagen din.
Men selv om jeg syr strikkebager har jeg fortsatt ikke begynt å strikke i lin. Alt til sin tid, som pappaen til Albert Åberg sier det, alt på sin plass.
Men noe har skjedd det siste året. Og det er nesten så jeg kan peke på øyeblikket. Bli med meg på en liten tidsreise og se hvordan du (eller noen) med ditt engasjement for noe, din positive omtale av noe, kan føre til at jeg (eller noen) forandrer mening.
I vinter en gang, kanskje i fjor høst, oppdaget jeg podcasten til Mandarin, den franske jenta som for tiden bor i Latvia og med ujevne mellomrom gir oss vakre bilder, både på den ene og andre måten. I en av de første episodene snakket hun forelsket om en strikkebag av Jenna Rose. Ser du, ser du de er laget i lin, at dekoren er minimal, at glidelåsen er stor, at bagene er grunnleggende sjarmerende?
Sånn begynte det, jeg som sjøl hadde begynt å lage strikkebager spurte meg sjøl:
- Hva er det med de bagene som snakker til meg?
Så jeg begynte å lete etter linstoffer å sy med, jeg også. Mine valg er nok litt annerledes enn Jenna Rose, men hadde jeg funnet ut hvor hun finner stoffene sine hadde jeg nok hoppa på dem også.
Jeg elsker å sy strikkebager i linstoff. Jeg kan ikke forklare det, men filmen under, på 15 minutter, sier akkurat det jeg har tenkt, lin er noe som snakker til hjertet mitt. Se den og bli litt forelska du også.
Strikkebagene i lin er litt dyrere enn bomullsbagene, lin koster litt mer, men den blir bare vakrere og mykere jo mer du bruker den. Den er like holdbar som bomullen, og sjøl syns jeg den er vakrere - uten at jeg ønsker å disse bomullsbagene. Både fordi jeg også selger dem, men også fordi de har en annen bruk og funksjon.
Linbagene er vakrere i overflaten, fargene er mer dempa, mønstrene ofte henta fra nordiske motiver, skoger, dyr, geometriske former. De beste stoffene, de jeg liker best, kjøper jeg i Japan. Og det er Kokka som gjelder for tiden.
Som denne med naturmotiver. Kan du se hvordan linen og mønsteret er ett og det samme, hvordan de kler hverandre? Inni bagene mine har jeg lin uten mønster så det er lett å se hva som er nederst i bagen din.
Men selv om jeg syr strikkebager har jeg fortsatt ikke begynt å strikke i lin. Alt til sin tid, som pappaen til Albert Åberg sier det, alt på sin plass.