27.2.13

Bladomtale: Textisles 2

Kjenner du Betty Mouat? Kanskje du som meg ikke hadde noe kunnskap om navnet før du så de nye mønstrene til Kate Davies? Og kjenner du det elektronisk nedlastbare bladet Textisles? Det er også en Kate Davis-sak. Ja, altså Betty Mouat er ikke det, hun er en virkelig person, en strikker som kom litt ut av kurs og havnet i Norge for noen år siden. Sånn cirka 130 år siden for å være litt mer presis.

Textisles, bladet til strikkedesigneren Kate Davies, har kommet ut med 2 numre. Det er som tittelen antyder, tekster om øyene nord og øst for Skottland, med særlig vekt på Shetland, og det er om tekstiler. Første nummer handla om det nesten uoversettelige engelske ordet frocks, som kanskje bare er kjent i Norge gjennom Odd Nerdrums kjortler. Interessant førsteblad, men vanskelig tilgjengelig når man bare er sånn middels interessert i emnet.

Textisles 2 derimot handler om det vi nordmenn elsker mest av alt, om oss selv. I hvert fall i randsonen. Det er var en tysk-norsk strikkebekjent som gjorde meg oppmerksom på Betty Mouat og hennes tilknytning til Norge. Hele historien er skrevet av Kate Davies i Textisles 2, og til prisen av ingenting anbefales den på det varmeste.
Den andre delen av bladet handler om den moderne badedraktens utvikling, og med et særlig blikk til kvinners nye muligheter for å delta aktivt som svømmere etter hvert som badedrakten blei mer funksjonell også for dem, for oss. Et sidesprang er den strikka badedrakten - et kapittel vi kanskje skal være glad vi har lagt bak oss? Eller?

Og den tredje delen er to originale Kate Davies-mønstre i Bette Mouats ånd.   

Bildet er tatt i Ålesund etter at hun blei redda
Men altså, hvem var Betty Mouat?

Betty Mouat var en nesten 60-år gammel shetlandstrikker som hadde fått oppgaven å selge årets lokalt strikka shetlandsjaler på et marked et par-tre timer unna der hun bodde. På vei sørover med båt 30. januar 1886 faller kapteinen over bord og de to andre seilerene redder seg i land mens de ser skuta med Betty seile avsted.
 
Bildet er lånt fra Pirate Queen
Endelig havnet hun 7. februar etter en uke på sjøen med bare en flaske melk og noen kjeks (selv om det sies at båten faktisk inneholdt både sild og poteter i tønner - men det var kanskje vanskelig for en eldre dame å ta seg til rette?) på Lepsøy utenfor Ålesund. Stedet der hun og båten blei funnet kalles Columbinebukta, og det er satt opp en plakett til minne. Hvis du vil lese mer om historien finner du det blant annet her (på norsk) eller den mer fargerike og poetiske teksten i Kate Davies' penn i Textisles 2.
Lurer du på hva som skjedde med sjalene hun hadde med seg ombord, som var ment for salg? Ja, da må du kjøpe TextIsles :) 

25.2.13

Ut og stjæle monstre

Ha, noen undertegnede med andre ord er noe treigere enn visse andre. Allerede i 2007 innrømet Merete at hun var monsterinteressert, og hadde vært det noen år allerede. La oss si fra 2003 bare for å få et rundt tall. Altså, jeg kommer 10 år etter henne.

Eller, kanskje det er en blanding av ønsket om å sy noe på tomme, strikka flater og ønske om å overraske meg sjøl med et monster på en tom strikka flate? Det er ikke det at jeg mangler noe å gjøre, men plutselig hadde jeg fem minutter *2 days more like it* noen tomme strikkepinner, noe hata restegarn og voilà, en - tom strikka flate.

- Nå skal du overraske deg sjøl, Pinneguri!

Så jeg gikk grundig til verks (ellers blir det ingen overraskelse) og søkte i MonsterGuruMeretes blogg om hvordan fylle en tom, strikka flate.


Og hun foreslo kjedesting.



Det vil si under etiketten monster var det mye rart, men en av postene pekte til en vidunderlig video for en broderiidiot som meg. Jeg satt og lytta til en strikkepodcast fra USA samtidig som jeg broderte med en sløv nål og noen muntre farger, og hun sa de befriende ordene:
- It was easier than I had thought.
Ja, det var det. Det er klart dette bare er en begynnelse, men det var kjempeartig. Og på Pinterest har jeg funnet enda flere monstre som skal prøves ut.

Vart du skræmt no? 

21.2.13

5 uker på reisefot

... eller kanskje mer sannsynlig, på et lastefartøy fra Kanada til Norge. 5 uker tok det for 80, eller var det 100?, nøster med Jamison's Shetland Spindrift å reise over Atlanteren. I det det seila forbi nordsiden av Storbritannia hilste det på sine venner i Skottland.  

I januar spurte jeg Anne i Kanada om hun ville bidra til garnlageret mitt, og i dag sto pakka på kjøkkengulvet.


Jeg hadde sagt til Anne at det var opp til henne å velge ut farger. Hun hadde 1300 nøster å velge mellom så det var litt å ta ut. Jeg ønska meg nøytrale farger, blått, brunt, rødt og grønt. Det jeg var helt bestemt på var at jeg ikke ønsket rosa eller lillatoner.


Og håpet selvfølgelig å få mer enn 1 nøste av hver farge, 1 nøste er 25 g. Så det var spennende å åpne kassa. En pose med godterier!


Det var en god blanding, og med mye av de nøytrale fargene, svart, hvitt, grått. Tenk å lage et slumreteppe med nyanser av alle disse? Ikke at jeg skal det altså, planen er vognteppe som nevnt tidligere og en fin Fair Isle-jakke, noe a la dette.


Kanskje jeg må kjøpe meg en plastikkasse til? Jeg tror neste det. Hvis jeg ikke klarer å strikke fortere da? Det beste er at Anne fortsatt har mye garn så hvis jeg skulle slippe opp ... eh, nei, ikke det!

Ikke kortreist garn, men desto mer satt pris på. 

16.2.13

Bokomtale: Med naturen som inspirasjon

Alana Dakos har kommet med ny bok, igjen. Det er bare i fjor hun kom med bok sammen med Hanna Fetting, en annen av strikkeverdens designerwünderbarn, Coastal Knits. Og - i mellomtida har hun også utgitt en barnebok for å lære unger å strikke.


Den dama er kreativ! Ikke bare har hun to små barn (og alt det andre, podcast, hus, mann ... ), men hun er et oppkomme av ideer og mønstrene kommer rekende på en fjøl ...

Den nyeste boka hennes heter Botanical Knits, og alle mønstrene er inspirert av forskjellige typer blader i naturen.


Egentlig er det ganske så enkle mønstre, fasongene er relativt oppogned, men det er måte hun har brukt disse formene, hvordan hun har inkorporert dem i en raglan, i en lueform, akkurat rett høyde og bredde. Alt virker så balansert og riktig, og jeg er så imponert.


Og så kommer garnvalget og fargene i tillegg, og modellen og bildene da. Modellen er forresten et godt bilde på hvilke aldresgruppe hun henvender seg til (yngre), det er ikke alle plaggene som vil være så fin til en middelaldrende dame som undertegnede, men håpet er det siste som dør ;)
Dakos fortalte forresten om modellen at hun dagen før fotograferinga hadde vært og fått tannbehandling så de valgte å gå for den dramatiske looken ;))))


Dakos har også oppretta en Ravelry-gruppe, der alle mønstrene har fått sin egen tråd så hvis man ønsker å kaste seg inn i engelske mønstre det så er det lett å få svar hvis man står fast.

Den nyeste boka hennes har riktignok bare kommet i e-bok ennå, papirutgaven kommer i mai. Bestiller man nå får man e-boka umiddelbart, mens papirutgaven sendes i mai. Dessverre er portoen nesten like dyr som boka (boka koster $22 mens ikke-prioritert porto er $14). Jeg har nå likevel bestemt meg for å kjøpe boka, jeg da. 

13.2.13

Vinneren av Pickles-garnet og mønster ...

... er svenske Maggisen. Jeg finner ikke ut hvordan jeg skal komme i kontakt med deg så jeg må dessverre oute deg her. Kan ikke du sende meg en e-post på theneedlelady@gmail.com så finner vi ut hvordan vi gjør dette?

Tusen takk til alle som la igjen kommentar, og gratulerer til Maggisen :D

7.2.13

I godt humør

Jeg har fått det for meg at jeg skulle begynne å trene. Som sagt så gjort (eh ...) og en av sideeffektene er at jeg blir i veldig godt humør. Helt sant.

Eller så kan det være at jeg har strikka to luer som jeg er veldig fornøyd med. Begge to.
- Identiske? spør du.
- Ja og nei, svarer jeg.
For det er sant, begge er strikka i mønsteret Scrollwork.


Den underste er strikka i Alaska fra Drops, og er veldig tykk, den veier 120 gram. Den øverste er strikka i lysegrå Pickles Abuelita 4-tråda, rein merino, og veier mindre enn 90 gram. Litt baggy, litt løs, mest sannsynlig i behov for en søm eller tre om ikke altfor lenge, men for en følelse av luksus i mellomtida. Så utrolig myk!


I helga skal det lokalt bli blå vinterkulde så da passer lua i Alaska, men om ikke så lenge er det slutten av februar og det nærmer seg tiden for å begynne å så frø som skal bli fine tomater til sommeren, så da passer lua i Abuelita i stedet.

En annen bivirkning av treninga er den fine babyhuden jeg får. Men det er en gave til meg. Jeg har en gave til deg, bare fordi jeg er så godt humør. Hvis du vil ha mønsteret på lua (og det er en hals også i samme mønster) og 1 nøste Pickles Abuelita 4-tråda i grå, sånn som lua mi, så legg igjen en kommentar så sender jeg det til en tilfeldig trekt. Hva med fram til onsdag neste uke, fram til den 13.2.?
Har du ikke lyst på lua og garnet, men syns lua mi er fin så kan du kommentere her i stedet :)

PS: Det er en selvfølge, men jeg sier det likevel. Jeg kjøper et nytt mønster til den som blir trekt. Sånn må det være. 

4.2.13

Ballongbukse ...

... er ikke det et fint navn, ballongbukse? Eller kanskje det burde vært kalt kosebukse? Kanskje begge deler, siden det er begge deler?

Med litt hjelp har jeg både fått skrevet ned mønsteret på barnebuksa med dekor i siden og fotogarafert den med en livs levende modell. I tillegg til at jeg har fått publisert det og at det nå er til salgs.

Strikka i Wollmeise DK Koralle, mindre enn 1 nøste. Foto: C Haugland 
Buksa har en lang vrangbord og dekorative sideborder. I mønsteret kan du velge mellom sideborder med løv eller med fletter. Og så er det løv i enden av den strikka snora.

Strikka i Drops Merino Extra Fine, 3 nøster (det var ikke nok til bladsnora ;) Foto: Smurfa 
Den kommer i 3 størrelser, 6 mnd, 1 og 2 år. Og det er blitt spurt om jeg kan lage den til større også, det kommer jeg tilbake til. Kjøper du mønsteret får du tilsendt de større størrelsene sånn etter hvert uten å måtte betale enda en gang.

Foto: C Haugland
Hvis du syns jenta eller gutten har behov for en ny kosebukse kan du kjøp den her for 25 kr.