27.3.12

Lilleføykja kan komme ...

... nei forresten, hun kan godt bakes et par-tre måneder til. Men farmor har i hvert fall strikka ferdig teppet som skal varme henne i kjølige junidager (for vi veit jo det, som gode lutheraner, at får vi sommer i mars må det bli snø i juni).

Strikka, vaska, oppklipt, sydd. Ferdig.
Det var med det første barnebarnet mitt i 2010 at jeg begynte med disse vognteppene mine. Det første var Baby Blanket Latvian Garden, som blei godt mottatt så vidt jeg skjønner. Dette gule teppet i Skinny Bugga! er som alle andre tepper jeg har strikka etter hvert, variasjon over akkurat den samme malen. Variasjonen her er at jeg har brukt Skinny Bugga! i stedet for Wollmeise, strikka en ribbekant på alle fire sidene og planlegger stoffri bakside.

Kantene blei strikka før teppet blei klipt
Teppet er strikka på rundpinner med en 9 maskers klippekant. Det vil si, først strikka jeg vrangbord 2 + 2 over 188 masker 10 omg fram og tilbake på pinner 2,5 mm. Så skifte jeg til pinner 3 mm, økte 20 masker og la opp til klippekant før jeg begynte å strikke rundt.

Mønsteret jeg har brukt er en modifisert utgave av vottemønsteret Perianth av B Gregory. Jeg måtte faktisk tegne over hele mønsteret på ruteark fordi blomstene gikk over i hverandre sånn de var tegna på vottene. Litt som når man tegner kart måtte det justeres med litt ekstra plass her og der.

Før jeg klipte opp plukka jeg opp (70 % av) maskene langs kanten og strikka vrangbord på begge sider av klippekanten. Dette var noe jeg lærte av det første klippeprosjektet jeg gjorde med Superwash-garn for to-tre år siden. Så sydde jeg inn alle endene og vaska det. Hadde jeg skulle strekke det ville jeg sydd inn ender og vaska tilslutt.

Symaskinen. En venn. Av og til.
Siden jeg hadde strikka klippekanten vrangt kunne jeg ikke bruke heklemetoden (ikke at jeg bruker den noengang, men i tilfelle du lurer på hvorfor ...). Så fram med symaskinen, to kanter nedover og vips, klar for klipping.

Klipt. Det vanskeligste er over.
Jeg lurte på om jeg skulle sy på bakside sånn som jeg har gjort med de tidligere teppene mine, men enn så lenge avstår jeg. Jeg skal teste teppet på storebroren til teppets eier og så ta en ny vurdering. Det er dette med trådene på baksiden som er problemområdet. Og særlig med Superwash som ikke tover seg i hverandre sånn som ren ull gjør ...

Simsalabim, uten stoff på baksiden.
Klippekanten som blei klipt opp blei sydd inn på baksiden med hvit nylontråd. Resultatet blei forbløffende bra, men holder det i lengden? Jeg får komme tilbake til svarene etter hvert for jeg veit ikke jeg heller.

Hvor er du, lilleføykja?
Teppet er akkurat 83 x 83 cm, og veier 400 gram. Det er mye god karma her, tror jeg.

21.3.12

Miss Marple-tendenser

På besøk i London stakk jeg innom Loop i Islington, Loop som i Wollmeise-Loop. Og vakrere garnbutikk skal du lete lenge etter! Kanskje bare slått av Purl Soho i New York? Bildene lyver ikke i det hele tatt, selv om de er tatt med vidvinkel. Så lyst og åpent, så mye fine detaljer. Og hyggelig og hjelpsom betjening.
Hyggelig betjening er alfa og omega i en garnbutikk
Men det aller beste med Loop er selvfølgelig at de har Wollmeise. Til å ta og føle på. Jeg hadde fått med meg handleliste fra Norge, og selv om de ikke hadde så mye av det (tross alt er det nesten 250 forskjellige farger av wollmeise) så var det så godt bare å se, sammenligne, legge tilbake, plukke opp nye ... i eget tempo.
Wollmeise-himmel
Og mye annet garn også, Jamieson's Shetland Spindrift for eksempel. Som jeg gikk litt bananas over, 100 % ren Shetlandull. Jeg tenker - votter :)

Dessverre er garn ganske dyrt i Storbritannia generelt, og kanskje ekstra dyrt i London? For Wollmeise betalte jeg 225 per nøste så det sier seg sjøl at det faktisk vil bli rimeligere å kjøpe direkte fra Tyskland - selv med forenkla tollgebyr og moms. Ja, ja.
Interessant kundegrunnlag
Og som jeg har nevnt tidligere, når man først besøker andre byer og er interessert i strikking (og garn) hva er mer naturlig å ta kontakt med den lokale strikkemafiaen og delta på strikkekafe? Ingen ting er mer naturlig. Jeg tvang meg inn på jentene på socktopods @large! for en veldig hyggelig kveld.
You rock, girls :D)
Det jeg syns er utrolig artig med å treffe folk på strikkekafeer i de byene jeg besøker er all den gode sladderen man kommer over. Ja, jeg begynner visst å bli skikkelig Miss Marple.

8.3.12

Hjertelig hilsen

En hel måned, 30 dager, har jeg tagga Oslo med strikketøy, små strikka hjerter. Jeg har festa de til trær med tegnestift så de skulle være lette å ta bort for dem som ergret seg over dem.
Et hjerte for de døde
Det var Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) som tok kontakt med meg - og mange andre bloggere - på begynnelsen av året for å høre om jeg hadde noen ideer til hvordan det var mulig å bruke strikking for å sette fokus på kvinnehjertet.

Et hjerte til en vakker bru
For forskninga har vist at vi trenger å sette fokus på kvinnehjertet, det oppfører seg ikke alltid sånn som menns hjerte - særlig gjelder det på symptomer.

Et hjerteteppe til en fuglekasse
Og en av de beste tingene vi kan gjøre for hjertet vårt er å få ned hvilepulsen. Som vi får ned ved å være i aktivitet.

Der hvor ingen skulle tru et tre kunne bu
Og som strikker sitter jeg mye stille. Heldigvis har jeg en jobb som holder meg aktivitet, men det er aldri galt å ta en tur daglig. Om ikke annet enn for å se våren komme, bli bedre kjent med Oslo, få frisk luft og farge i kinnene.

En hjertetyv
Så det er det jeg har gjort de siste 30 dagene (bortsett fra én da, ingen er perfekt ...). Hver dag har jeg gått en tur, lang på fridager, kort på jobbedager, og festa et strikka hjerte i et tre og tatt bilde. 

Hjertet mitt har sett våren komme
Hver dag har jeg vist et bilde på Instagram som jeg så har lenka til Twitter. Jeg har lasta opp et bilde på facebook, og på flickr. Jeg håper jeg har vært med både på å skape interesse og nysgjerrighet rundt LHL og kampanjen Hjertelig hilsen. (Og litt rundt geriljastrikking ;)
Tilfeldigvis veit jeg nå hvem som bor her.
I dag, på kvinnedagen 8. mars er siste dagen jeg skal tagge et tre. Det har vært en god måned for mitt hjerte. Hvordan står det til med ditt? 

Det første hjertet. Nå borte.
 Hvis du vil se alle bildene kan du se dem her.

5.3.12

Noen er kjappere enn andre!

Merete - Monstermønster, en av Norges mest berømte strikkebloggere - var på besøk i Oslo i helga, og selvfølgelig måtte vi treffes i forbifarten. Jeg var overraskende lite star struck, jeg tror det har noe med Meretes jordnære stil å gjøre. Men jeg blei imponert! Se vidoen og se tempoet hun strikker med. 

video

Burde jeg blitt det? Nei, egentlig ikke, med hennes produksjon.

Tusen takk for noen hyggelige timer, Merete, godt å få en kropp på bloggen din :)