29.2.12

Artig garn

... og noe kontroversielt i betydningen: Folk kan ikke enes.

Garnet er Drops Merino Extra Fine, og diskusjonen går i: vokser det ferdige plagget, eller vokser det ikke? På et nettforum ble jeg anbefalt garnet på det varmeste med en liten advarsel, det vil vokse så velg prosjekt med omhu. Siden det var garn til et babyteppe var det greit.


Og så tenkte jeg å bruke det som et eksperiment og som blogginnlegg om hvordan garn forandrer seg etter vask. Men da jeg nevnte det på strikkekafeen jeg går til jevnlig ble jeg korrigert, hvis man vasker dette etter anvisninga, 40 grader i vaskemaskin, vokser det ikke. Også via Twitter fikk jeg beskjed om at den vil gå tilbake til samme størrelse som før vasken.


Sånt er moro. Ikke at noen strikker en genser som vokser 2 størrelser, men at det fins forskjellige  erfaringer. Så det blei strikka ferdig, strekt ut og målt - og vaska etter anvisninga.


Oho, da den kom ut av vaskemaskinen var den kjempesvær, og jeg er ikke ironisk, den var påtagelig stor til å være et vaska ullplagg. Selv etter å ha tørka noen timer var den fortsatt stor. Men etter ett døgn, tørka i luft, så er den faktisk tilbake i samme størrelse, kanskje en cm mindre begge veier til og med, men det er fordi jeg ikke har strekt den.


Men det folk kan enes om er hvor utrolig vakkert strukturstrikk blir strikket med garnet. Og jeg også, forskjellen mellom det garnet jeg starta med, Hifa Hjertegarn, og Drops merino er at sistnevnte er perfekt. Så enkelt er det.

Hifa hjertegarn i rødt, Drops Merino Extra Fine i blått
Mønsteret jeg har brukt er Lispenard, egentlig en hals designa av Through the Loops, men som jeg heller så babyteppe i. Den er strikka på pinner 4 mm, og jeg la opp 182 m for å få mønsteret til å gå opp - hvis noen er interessert dét.

Teppet har endt opp å bli 97 cm x 73, et greit vogn- og sengeteppe. 

20.2.12

Tanketomt

Det er ikke det at jeg ikke strikker om dagen, jeg strikker som en gal. Jeg er en av de gærningene som prøver å redusere på garnlageret mitt ... men blir oppgitt når det bare fylles opp på nytt. Så derfor må jeg strikke enda fortere og har enda mindre tid til blogging.

Jeg gir dere en pausefisk så lenge.

Jeg vet dessverre ikke hvor denne står. Kanskje du gjør det?

Nå må jeg tilbake til pinnene ... :)

9.2.12

Mine ti beste strikkebøker: Plass 9

I serien Pinneguri omtaler strikkebøker skal jeg i denne posten omtale ikke-strikkebok, magasinet Selvedge som heller ikke er et strikkeblad. Det er et Inspirasjonsblad.Og grunnen til at det får en plass her er fordi det er relevant for det jeg lager sjøl av mønstre. Jeg har et par numre på badet, på soverommet, på kjøkkenet - og fra tid til annen drar jeg ut ett og blar igjennom for å se om noe fanger øyet mitt. Som nå da jeg skulle skrive om det, oppdaga jeg en reportasje om Amy Butler som jeg ikke hadde lagt merke til tidligere.

Det franske numret
Bladene mine er fulle av merker på bilder, farger, designelementer, detaljer og ideer som jeg kunne tenke meg å strikke noe på. Sokkene Olja lyn starta som en idé fra Selvedge.

Vakre, repetitiative mønstre
Ja, hva skriver de om da? Det er først og fremst et blad for håndverkere om håndverk i alle sjatteringer: Stoff (The Glabalization of Fabric), møbler (The home of the Chinese fashion designer Ma Ka), broderi, om gamle håndverksområder, om arts & crafts og andre bevegelser, mote i betydningen stofflighet, materialer; de skriver om hva som rører seg der ute, blant annet på etsy, hva det søkes på på nettet. De skriver om kunst og farger, eller hva med artiklene: Checks and balances - domestic weaving of Jingsu province, Eastern Cina eller Augusto Paninin's Collection of Middle Eastern and Venetian Glass Beads. Bare titlene er jo fargeeksplosjoner! 

Sånn presenteres motens familietre
Og så har de utrolig vakre reklamer - bare de er fulle av inspirerende bilder og fortellinger som kan følges videre.

Formatet, kvaliteten på papiret, prisen, bildene, journalistene, tekstene, temaene - egentlig er det perfekt for satire som tumblr fordi det balanserer på en knivegg av det opphøyde og hverdagsdesign i nte potens.

Det er britisk og kommer ut seks ganger i året, koster 269 kr på Narvesen i Norge. Hvis jeg skulle ha laget et blad så ville det vært dette.

Nå som jeg er på en garndiett (som forøvrig som alle dietter går lukt til helvete i februar - mer om det seinere) så kanskje jeg skal ta meg råd til å kjøpe bladet oftere. Narvesen på Grünerløkka i Oslo har et utrolig tilbud av strikke-designblader så det er ingen grunn til å bestille fra utlandet lenger.