16.2.11

Hva er det med Husfliden?

Nei, jeg har ikke noe svar, jeg håpet kanskje noen der ute kunne gi meg svaret? Jeg har bare vært medlem i ca. 12 timer så jeg har heller ikke noe særlig grunnlag for å mene noe; i tillegg er jeg veldig spinne- og strikkefokusert, kanskje andre sider ved Husfliden ter seg annerledes? Alt jeg skriver om i denne blogposten er ... tanker, fordommer, ideer, og en refleksjon over at jeg som strikker og mønsterskaper ikke føler at jeg har savna å være medlem. (Men bare for å gjenta, jeg er altså medlem nå! Det er rart hvordan andre folks engasjement gjør en inspirert ♥)

Da jeg gikk til Sogn husflidslags møte i går kveld med sokkestrikking som tema var det ikke første gang jeg hadde tenkt jeg skulle gå på et husflidslagsmøte. Jeg har plukka opp heftet til Oslos lag 2-3 ganger før, titta igjennom - og ikke blitt frista. Dette møtet var jeg invitert til, laget hadde til og med spurt om å få låne et av sokke-bildene mine, så jeg var, vel, nødt ...

Og jeg må si unnskyld på forhånd til alle vennlige mennesker jeg traff i går, ikke minst arrangørene, dette er ikke personlig ment, jeg storkoste meg (hvem ville ikke det når de fikk skinne som dere lot meg skinne i går?). Men hvor var interessen og gløden og unge mennesker som kom og lurte på hvordan man strikker en sokk eller lager et mønster? Skulle de ikke ha vært der? Hvorfor kom de ikke?


Kanskje det er oss medlemmer det er noe med? Det står på forsiden av Husflidens hjemmeside:
Vi brenner for norsk design. For unike produkter med en unik historie – i møtet mellom tradisjon og fornyelse. Fra bunad til klær. Fra garn til brukskunst og gaver. Velkommen til Norsk Flid Husfliden.
Kanskje et sånt verdigrunnlag ikke har plass til sånne hverdagshusflidere som jeg forestiller meg utgjør stammen av medlemmene; i hvert fall er det ikke noe som reflekterer meg? Det er altfor stort, for proffesjonelt, for langt unna min virkelighet. Norsk design? Jeg har lyst til å strikke vakre sokker, jeg.

Som sagt, jeg har møtt kun en håndfull husflidere, og jeg vil heller si med Wikipedia:
I dag kan vi si at husflid forener tradisjon, håndverksteknikker, materialforståelse, estetikk, kvalitet og skaperglede.
Skaperglede! Å skape noe utfra seg sjøl, noe man mestrer, er flink til og har kontroll over, noe man ønsker å dele med andre, det er det som er husflid.

Eller er det meg sjøl jeg snakker om? Problemet er at når jeg ser meg rundt så syntes det som om det er (minst) to verdensbilder: De "eldre" (kanskje "de etablerte" er et bedre uttrykk), kanskje mest interessert i å bevare det som allerede er, og de yngre, bloggerne som deler og hjelper hverandre til nye teknikker, garn, videoer, podcaster, KAL'er og swapper, som møtes på kafé for et par timer for å utveksle mønstre og hjelpe hverandre med et konkret problem.

Jeg merker at jeg ikke har klart å skrive meg helt inntil kjernen her, men kanskje det blir lettere om et par års tid, når jeg har truffet flere, vært på flere møter, sett mer håndverk utført, å kunne si noe mer relevant. Samtidig er (kanskje) dette bildet som mange med meg har, Husfliden er ikke for meg, det er vanskelig å gå på møtene, det er vanskelig å la seg engasjere av det som foregår der. Der borte. Der oppe. Hos dem.

Hvordan er Husfliden organisert der du bor? Kjenner du deg igjen i det jeg skriver, eller er dette et lokalt (Oslo?) fenomen?

54 kommentarer:

  1. For meg er husfliden heilt uaktuellt visst det er slik eg trur. HAr på kjensla av at eg må vere flink og kunne alt av gamle arbeidsmetoder som t.d. veving, brodering og nupereller.
    Dei få møtene eg har vore på når det gjelder strikking har ikkje gitt noko nytt i allefall.
    Godt innlegg!

    SvarSlett
  2. Kjære deg, du sier det selv: Det er på tide at "noen" tar grep og driver fliden videre i en ånd som passer tiden! Jeg blir nærmest sorgfull når jeg ser på disse frivillige organisasjonene (Husfliden er nemlig ikke alene!) som har mistet kontakt med tilveksten, og bare lefler videre med seg selv og sine....
    Jeg følger spent med på sidelinjen, eller kaster meg med på noe helt annet, om noe frister :-) Skarpergleden er uansett min!!!

    SvarSlett
  3. Jeg har etterlyst noe av det samme. Husflidslaget her er iallfall helt akterutseilt dersom det ønsker å rekruttere nye medlemmer. Slik Husfliden fremstår for meg, handler det mer om å bevare tradisjon, fremfor å følge med på hva som skjer, hva som rører seg. Og ærlig talt - museumsstrikk er det ikke så veldig mange som er interesserte i, og da særlig ikke folk fra min generasjon.

    Mitt husflidslag driver ikke med strikking, såvidt jeg kan se, men jeg tror det ville tjent på å tenke mer SnB og amerikansk LYS fremfor kurs i vev og treskjæring.

    Her har jeg skrevet litt om hva jeg mener kunne hjelpe:
    http://www.ravelry.com/discuss/norges-husflidslag/539185/1-25#15

    SvarSlett
  4. Hmm, som tidligere ansatt i et av utsalgene, og nåværende styremedlem i et lokallag ( og fremdeles er det lenge til jeg blir pensjonist) har jeg jo et par-tre-fire tanker om dette.
    1. Husflidslagene sliter med jevnt stigende snittalder på medlemmene. 2. sosiale medier må brukes mer, mer er vanskelig grunnet punkt 1. 3. De fleste medlemmene er utrolig åpne og hyggelige, og jevnt over ganske interessert i å lære nye teknikker. 4. kurs og møter må markedsføres mer aktivt - kurskatalogen er ikke på langt nær nok.
    er du forresten emdlem i Sogn? hyggelig lag det!

    SvarSlett
  5. Fru Storlien, både E og H skrøyt høylydt av deg så du har tydeligvis en høy stjerne der :D

    Ellers er jeg glad for å lese av dere andre at jeg er ikke helt aleine i synet mitt på Husfliden.

    SvarSlett
  6. så flott at du skriver om det her :) har liten erfaring med laget her hvor jeg hører til, men var invitert dit en gang for å vise hva jeg sysler med. ja det var artig det og spennende for meg det var det jo, men satt igjen med nokså lik følelse som du skriver om etterpå. jeg tenker også det er på tide med litt nytt av saker og litt nye ting inn i det gamle.
    flott du skriver om dette!

    SvarSlett
  7. Googlet meg sporensstreks til mitt lokale husflids lag, og det er ingen ting på programmet om strikking eller hekling.
    Et utsnitt fra programmet:

    - Ung Husflid (8-13 år), 4 ganger (Forskjellige teknikker)
    - Tovekurs for barn
    - Sommerskole – Ung Husflid
    - Tæger
    - Akvarellmaling, helg
    - Skinnfellkurs
    - Nunofilting
    - Lappekurs, videregående

    Her er det ikke nye nytt, nei...
    Trist, for jeg kunne tenke meg å ha et nettverk lokalt som har de samme interessene som meg.
    Kanskje jeg skal kontakte de?
    Kanskje de kunne ha sokkestrikkekurs?? *håper*

    SvarSlett
  8. Interessant lesing. Jeg har ikke reflekert mye over Husfliden, har heller betraktet det fra avstald, og ikke helt gjort meg opp noen mening. Enda.

    SvarSlett
  9. Ooo! Glemte å skrive at mitt lokallag har åpnet hus hver onsdag...
    ...10:30-13:30!
    :-)
    Er nok ikke for alle, nei...

    SvarSlett
  10. Moan: Det har mitt også. Likevel tror jeg ikke at det vil være veldig mange barnevogner parkert utenfor. ;)

    Jeg kom tilbake for å si at jeg jo faktisk er medlem i det lokale husflidslaget, og årsaken til det er enkel og grei: 10 % rabatt hos garnlangere i fjern og nær. Se det er noe strikkere i alle aldre kan like.

    SvarSlett
  11. Jeg måtte lese diskusjonen på Ravelry, og det var det en som sa: "Her er det søkke meg umulig å oppdrive Husflidslaget. Kattene veit. Kjerringene på bygda sier det finnes her, men helt ærlig - det virker mere som en kvinnelig versjon av frimurer losjen enn en lett tilgjengelig gruppe mennesker med samme skaperinteresen."

    Det er jo et kjedelig stempel å få på seg.

    Jeg for min del forbinder Husfliden med "bunadpoliti" og Bunadmonopol". Hadde jo kanskje vært en idé for de å gjøre noen undersøkelser mtp. omdømme. Nå kaster jeg kanskje bensin på bålet, men er det riktig å profilere seg med at de "holder norske tradisjoner levende" og "vi former framtida"? Det er noe som skurrer der. Jeg mener de bør gjøre noe med hvordan de kommuniserer og profilerer seg. Husfliden virker ikke så veldig inkluderende.

    SvarSlett
  12. Jeg tror det er voldsomt forskjell på de ulike husflidslagene rundt omkring. Gamle Oslo husflidslag har/hadde rykte på seg for å være ganske frempå. Da jeg bodde i Oslo var jeg såvidt medlem i et lokalt husflidslag, men jeg oppdaget fort at de var helt uinteressert i meg, og, viste det seg, jeg var helt uinteressert i dem... Det virket som det var en sammensveiset, moden venninnegjeng som var veldig opptatt av broderi (tror jeg det var). De satset hverken på rekruttering eller opplæring, og de var ikke særlig utadvendt for å si det mildt. Jeg har hørt historier om unge kvinner som har gått hoderystende hjem etter å ha blitt "arrestert" av husflidskjerringene fordi de brukte "feil" strikketeknikk. Men jeg hører også om aktive lag som holder kurs i alt mulig, drar på turer osv. Så nyansene er der.

    SvarSlett
  13. Moan og Guro, det var det jeg tenkte umiddelbart, det er jo perfekt tidspunkt for barnevogngeriljaen så det er jo bra. Og likevel er det ikke dem som kommer?

    SvarSlett
  14. Strikkelise, "voldsom" forskjell, eller nyanser av det samme?
    Men ellers er jeg enig, det er vanskelig å få til en reell diskusjon med høyde og bredde her inne på bloggen min (dere er jo som meg strikkere, og Husfliden rommer så mye mer). Kanskje de skulle hatt et seminar? Et åpent, som i en park. Med skilt inn? Og reklame på TV2: Velkommen!

    SvarSlett
  15. Jeg har tenkt flere ganger at det måtte vært interessant å være med i Husfliden - jeg digger å lære nye håndarbeidsteknikker og er interessert i alt som er både gammelt og nytt.

    Et par ganger har jeg forsøkt å nærme meg disse "husflidsdamene" på messer, festivaler og på deres eget utsalg (som faktisk er åpent hver helg), men ingen har gjort mine til å snakke med meg, selv om jeg faktisk har kjøpt garn av dem. Kanskje jeg ser for ung ut? Men jeg har da strikket i snart 30 år!

    Nettsiden deres er stusslig og klarer ikke å presentere ETT ENESTE argument for hvorfor jeg burde bli medlem.

    Så følelsen jeg sitter igjen med, er at medlemsskap er for DEM (de som er mer erfarne? idealistiske?), mens jeg kan få komme på kurs og motta litt av deres overlegne kunnskap.

    I tillegg irriterer det meg grenseløst at de tar alt for dårlig betalt for produktene de selger - jeg strikker ikke Mariusgensere for 300 kroner!

    SvarSlett
  16. Oppdaget nettopp at det er forskjell på Norsk Flid Husfliden (som er en butikk og har mottoet fra innlegget og nettsiden http://www.norskflid.no) og Norges Husflidslag (som har nettsiden http://www.husflid.no/). Og dessuten finnes butikkjeden Husfliden. (http://www.dennorskehusfliden.no/). Jadda. Lett å blande sammen?

    SvarSlett
  17. Jeg kjenner meg igjen. Nå er det vel ikke Husfliden (som er butikken, tror jeg??), men Norges HusflidsLAG man er medlem av, men samma det. Uansett, det er mest gamle damer. Ære være dem for det, men hvor er ungdommen?

    Som medlem vil du få Norsk Husflid, medlemsbladet. Les lederne og debattene som går der - og du vil få se hva Norges Husflidslag er opptatt av. Ikke det samme som deg, nei.

    Synd det, for potensialet er jo stort.

    SvarSlett
  18. Anonym16.2.11

    er det husflidslaga eller de som klager det er noe galt med, om det er noe galt i det hele tatt da? Vi er alle forskjellige og kan ikke forvente å passe inn overalt, husflidslagsmøtene har kanskje noen steder blitt som en slags håndarbeidsklubb med noen kjernemedlemmer som har vært med i mange år. Kanskje de tilogmed har de vært med på å starte dette lokallaget, og anser det som litt sitt. De siste 25 åra har det vært vanskelig å rekrutere nye medlemmer, hvorfor det; jo fordi det å drive et husflidslag består ikke bare av å strikke og hekle og gjøre bare ting man har lyst til, men det skal også ha et styre, og det er ikke mange som vil sitte med sekretærarbeid eller regnskap på fritida uten å få betalt for det.
    SÅ IKKE KLAG, DELTA !!!!!!!!!
    Hilsen Grete, brodøsen fra Lier.

    SvarSlett
  19. Grete, en helt betimelig kommentar!

    Men - når man ikke finner møtet, når møtene er på tidspunkt som ikke passer, når man får kritikk fordi man ikke er/gjør som de andre, da skal man være tøff for å komme en gang til. Når det i tillegg er skapt et inntrykk av institusjon, at det ikke er for hvem som helst å komme, da blir dørstokkmila tung. Tenk så mange som strikker og hekler for tida - hadde de vært (følt seg) velkommen og invitert inn på lagene så ville styrearbeid vært piece of cake. De som lager strikkekaffeer sitter jo tross alt med en del administrativt de også.
    Men i prinsippet er jeg enig - det gjelder bare å få folk inn i lokalene. Se på meg, medlem i løpet av 2 timer. Hvem vet, kanskje jeg sitter i et styre snart også (hvis noen vil ha meg etter dette, da ;p).

    SvarSlett
  20. Var det forresten ikke Husflidslaget (e.l.) som hadde Strikketoget til Røros eller hvor det var for en tid siden? Var det noen bloggere med på den heisaturen? Jeg leste ikke om det på en eneste strikkeblogg. Det hørtes jo ut som et morsomt arrangement, men jeg ble ikke invitert, enda jeg har vært medlem i husflidslaget i ca hundre år.

    Som sagt, potensialet er stort, og organisasjonen er jo der - landsdekkende. Viktig tema, dette!

    SvarSlett
  21. Annepålandet, med fare for å høre nedlatende ut (noe jeg ikke mener!) så var det en utrolig trist historie, da! Skal vi lage vårt eget? Nå som jeg er medlem, mener jeg ;)

    Er det sånn det blir når organisasjonen blir for stor? Kanskje vi ikke er skapt for det?

    SvarSlett
  22. Har blitt bedt om å bli med i husfliden selv "for de trenger unge som meg"....men vet ikke helt jeg. har nok samme inntrykk som deg..hmm Men de trenger kanske en frisk pust som deg! :) Det er vel i Husfliden som alle andre plasser at man går inn i rutiner og glemmer prøve noe nytt... Ikke vet jeg. Men du får fortsette møtene og referere hvordan det er, så skal jeg vurdere om jeg vil bli medlem ;)

    SvarSlett
  23. Jeg kan svare litt på Gretes kommentar også. Det er selvsagt lett å klage uten at man selv tar tak. Men så var det akkurat det med barnevogngeriljaen, som jeg selv er motvillig medlem av - vi har nemlig ikke all verdens fritid og mulighet for engasjement i styrer og verv, alle av oss. Det ville nok være mulig å få satt opp kurs jeg selv vil gå på, men da må jeg holde dem, og det er straks mer krevende enn den jevne husflidsnysgjerrigper er klar for. Selvsagt mister man da retten til å klage, men siden jeg ser at det settes opp masse greier for "ung husflid", som i all hovedsak betyr barn opp til videregående, syns jeg også de kunne gjort noe for å rekruttere medlemmer i alderen 20-30-40. Der er det MYE å hente, det er jeg helt sikker på.

    Det jeg først og fremst ønsker meg er et lokalt tilbud, men enn så lenge stortrives jeg innenfor SnB. Det er lavterskel på en måte som virkelig funker for meg, i min hverdag. Og jeg har aldri opplevd å dra dit uten å bli snakket med eller uten at noen har vært interessert i å finne ut hva slags strikketøy jeg har med meg, f.eks.

    SvarSlett
  24. Det nærmeste jeg har vært et av lokallagene her hvor jeg holder hi var et nuprellekurs som ble avlyst. Så da kjøpte jeg meg noen bøker, og lærte meg det selv.
    Ut over dette har jeg hatt liten dragning mot hudflidslagene. Jeg er ellers mektig irritert over monopoliseringen av bunader,- her er det slik at skal du sy bunad må du gå på kurs for hver eneste en som skal produseres. Nå er det forsåvidt ikke et problem for meg, men jeg har liten sans for detaljstyring og proteksjonisme av noe jeg mener er en fellesarv. Og det er muligens også dette som har ledet meg inn i overbevisningen om at denne rigiditeten også er overført på andre felt innen norsk flid.
    Jeg føler heller ikke at profilen til huslflidslagene er særskilt inviterende for mitt vedkommende, men forhåpentligvis tar jeg feil.

    SvarSlett
  25. Trist at forskjellene er så store. Men jeg tror at man må ville delta selv også hvis man skal føle seg som "hjemme" der også.
    Det lokale husflidlaget hær jeg bor, består av en gjeng voksne damer som tok i mot meg som en helt ny innflytta finnmarking med åpne armer.
    Jeg ante ikke hvem noen var da jeg tok med meg strikkinga på en strikkekafe, og da var det store smil og VELKOMMEN hit.
    De har aktive aktiviteter i forskjellige håndarbeider.
    Og jeg som relativt ung, hvertfall i forhold til gjennomsnitts alderen i laget har blitt så inkludert og de har tatt mine tanker og ideer videre. Så nå skal jeg som akkurat har lært meg dobbelstrikk holde kurs for disse damene:)i dobbelstrikk.
    Jeg opplever hvertfall ikke noe alders konflikter, bare likesinnende som er lidenskapelig opptatt av håndarbeid.
    Ingen problem å ta med lille snuppa mi heller, de har leke krok for små barna.
    De etterlyser selvsagt unge mennesker som kan komme å gi mer giv i laget, og komme med nye ideer til fornying. For som de sier, de lever i deres verden og kan ikke holde tritt med de unges verden.
    Og den skjønner jeg, så hvis man vil at husflids laget skal forandre seg så må man jo være med på å forandre det.
    Har også vært med på noen strikkekafeer i regi av Norskflid, og der er alltid en skjønn forening av gamle og unge mennesker. Som regel har de også et tema som blir presentert eller leverandører kommer å viser fram sine produkter.
    Personlig er jeg kun medlem av det lokale husflidslaget, synes Den norske husfliden er for dyrt å være støttemedlem av.
    Og jeg er enig at Den norske husfliden kan virke noe fjern og distansert.
    Spennende debatt du tar opp Pinneguri, kanskje kan debatten bli starten på forandringer i husflidslagene

    SvarSlett
  26. Her i Fredrikstad har jeg vært i kontakt med husflidslaget og snakket med et par av dem. Inntrykket jeg fikk igjen fra noen var at jeg var hjertelig velkommen, men fra en dame var det veldig tydlig at jeg ikke var velkommen fordi jeg var ung og spesielt siden jeg var selvlært på spinnefronten. Denne ene damen ødela hele interressen jeg hadde for å prøve å delta. De andre rundt damen turte tydligvis ikke si noe i frykt for å få henne mot seg. Mine tanker var at jeg ikke gidder bruke energi på å "krangle" meg til en plass som aktivt medlem. Virkelig synd, for jeg tror absolutt husflidslaget i Fredrikstad ville hatt stor nytte av ungt blod med kreative tanker og ideer.

    SvarSlett
  27. Jeg har tidligere takket nei til å sitte i styret lokalt (full jobb og barn og den pakka der...) derfor tenker jeg at jeg kan takke meg selv om jeg ikke finner noe interessant på programmet. Men jeg er igrunnen en stor fan av både Husflidslaget mitt og Husfliden min.

    SvarSlett
  28. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  29. Såså, Pinneguri, ikke flisespikk :o)
    Knitnetty, jeg mente ikke at gamle husflidsdamer nødvendigvis er stivsinnet, men "mine" var ganske satte og generelt uinteressert egentlig. Utveksling på tvers av aldre er jo bare flott.
    Litt fordommer er det vel både hos den yngre og den eldre garde, noen tror tradisjon er "treigt" mens andre mener alt som utfordrer den er forflatning.

    Én ting de må gjøre er i hvert fall å fange opp litt flere enn de som (allerede) er oppatt av det museale. Ja, husflidslagene skal ta vare på håndverkstradisjoner, men hvis de ikke klarer å rekruttere, får de ikke tatt vare på noe som helst.

    SvarSlett
  30. Forresten, hvilken diskusjon på Ravelry var det referert til her?

    SvarSlett
  31. Strikkelise, denne.
    Som er snill.

    SvarSlett
  32. Hei, jeg har ekstra jobb på Husfliden (butikk) og har på jobben lest igjennom husflidsblad og sett på lokale kurs oversikter. Meldte meg inn i et lokallag da jeg ville ta et strikkemaskinkurs. Det var et kjekt kurs, men da jeg prøvde å gå på "strikkemaskinmøte" og på den måten få inspirasjon og holde det ved like ble det for kjedelig for min del, det samme gjaldt håndstrikkemøtet, et møte var nok, det var ingen nye teknikker, lite interesse for nye teknikker, ulike garnsorter (her var det sparkjøp som gjaldt). Har også gått på vevkurs i samme lokallag, det var kjempemorsomt, men når jeg skulle fortsette vevingen fristet det lite, selv om noen tok godt i mot meg var det slettes ikke alle, åpen dag er midt på dagen og det er jo logisk når det er flest pensjonister, men ikke så greit for andre.

    Men for all del, mange hyggelige folk og mange som tok godt i mot meg, men uansett det har litt å si at gjennomsnittsalderen er 40 år eldre enn meg, så jeg gir de en sjanse og tenker det blir morsommere når jeg blir 60 ;)

    Derfor syntes jeg det var trist å lese at du oppfattet husflidslag på samme måte som meg, da har det ikke noe med alder å gjøre, men mentaliteten. Kanskje det blir et generasjonsskifte snart?

    SvarSlett
  33. Hvis man har "åpen dag" midt på dagen, da prøver man ikke å nå ut over sin egen krets. Det virker jo helt nedsnødd!

    Syns jeg leser mange ganske ulike negative erfaringer her, jeg egentlig. Alt fra litt snobbete holdninger til snevert Sparkjøp-garnvalg. Kanskje lider husflidslagene av det samme som mange andre små, frivillige organisasjoner, at litt for få mennesker er med å prege dem? Da har det lett for å bli litt sær profil.

    (takk for link til Ravelry)

    SvarSlett
  34. Tja, hva skal man svare? Jeg var aktiv i Husflidslaget, men har nå flytta til et sted som det ikke er noe lag (ok, så er det på andre siden av fjellet, og som småbarnsmor til en #"¤#¤% som ikke sover (sorry, litt frustert) så er kveldene hjemme.

    Men altså; det er noe med å forandre ting innenfra som jeg har trua på. Det er lett å stå på utsiden og kritisere og si at de ikke har noe tilbud som funker, men da kan man jo feks ta kontakt og etterspørre? En mail feks? Jeg har tro på barselgrupperekruttering siden himla mange tar opp feks strikkinga i småbarnstida, en kveld med strikkeblogger-interjuv og vising av nettressurser (Ravelry og gratisoppskrifter på nett) og strikking på engelsk! Tjoho!

    Og ja, jeg dro ned snittaldreren der jeg var med, og min mor var også med, men så kjekt å kunne dele en interesse med flere generasjoner! Og hadde jeg dratt med barnevogna var den velkommen også.

    SvarSlett
  35. Husflidslag er viktige, selv om de ikke er moderne og helt i takt med det som rører seg i tiden.
    Min påstand er følgende: en kan ikke være kulturskapende uten å være kulturbevarende.
    I dag er det færre og færre som lærer å hekle å strikke og sy og alt det som før hjem og skole formidlet.
    I dag er det nesten umulig å få lært seg å veve, hvis ikke det hadde vært for disse tradisjonsbærerne som husflidslagene er. Bli medlemmer og bland dere inn bruk de kulturbevarende og selv bli kulturskapende. Om ei stund er det nettopp du som er kultur bevareren og noen nye som synes du har gått ut på dato.

    SvarSlett
  36. Jeg har ikke lest alle innlegg her, men har likevel lyst til å bidra med noe. Hm... altså - jeg er medlem av et lag som ikke er i nærheten av der jeg bor. Det er det ene. Jeg jobber som lærer og har hatt mye K&H gjennom 30 år. Det er stor forskjell på kunnskapsnivået på elever før og nå. For det andre så har jeg skapt en bedrift som har solgt varer til Husfliden (butikkene) i mange år. Jeg har gitt opp det nå. Men, jeg er fremdeles medlem av det som kalles Husflidshåndverkerene i NH. Der kom jeg inn som juriert medlem i 1984. Jeg sliter jo med å prise varene mine og å fornye produkter, men, jeg har gjort det, og fortsetter med det uten å melde i fra til butikkene. Det koster jo "skjorta" å bestille stand på G&I messa på Lillestrøm... Tar gjerne i mot tilbakemeldinger på dette, for vi har et lag i Telemark som godt kunne trenge nye og freske medlemmer. Vi har stand på Dyrsku'n hvert eneste år og selger bra. Men - hvor er de unge??? Det skjønner IKKE jeg!

    SvarSlett
  37. Men ser du ikke at det er et problem, Håkon, at folk (jeg og tilsyneslatende flere her) ikke kommer inn døra deres fordi vi verken savner varmen eller mangel på sådan? Vi har funnet oss andre arenaer, og hvorfor er det sånn? Og når du sier: "Min påstand er følgende: en kan ikke være kulturskapende uten å være kulturbevarende" så er det nettopp noe som - i hvert fall for strikking akkuarat nå - foregår utenfor Husfliden: Det foregår på blogger, på strikkekaffeer, på Twitter, på Facebook; det foregår der folk som er interessert i dette møtes. Og akkurat nå er det, er vel meninga mi, ikke på noe husflidslag. Kanskje det ikke er så stort problem, egentlig. Ikke for strikkinga, men det burde være et tankekors for Husfliden som organisasjon. Kanskje.

    Samtidig syns jeg jo det er godt å se at folk er engasjerte, at vi mener vi burde; at Husfliden faktisk har et navn vi brenner for.

    SvarSlett
  38. Jeg klikket på navnet til Håkon fordi jeg ble litt nysgjerrig, det er ikke så ofte menn blander seg inn i diskusjonen på strikkebloggene. Men da fikk jeg opp en advarsel, gitt! Fare for phishing!

    Har tenkt litt, og kommet til at det med lav terskel har mye å si for meg, i hvert fall. Jeg orker ikke, gidder ikke og har ikke tid hvis det skal være sånn at jeg må kjempe meg frem og revolusjonere husflidsrørsla fra innsiden for at det skal være noe vits i. Men jeg er over gjennomsnittet interessert i kulturhistorie, har strikket i over 30 år, og mest av alt nysgjerrig. Så hvorfor virker husflidsbevegelsen gammelmodig og lite inviterende på meg? Ikke er jeg 20 år heller, kunne snarere hatt en datter på 20 hvis jeg hadde begynt litt tidligere.
    Jeg syns jeg hører en del meldinger om plikt som ringer over oppfordringene til å møte opp og ta i et tak, ikke bare plikt til å delta praktisk, men den kulturelle plikten. Det lokker ikke.

    SvarSlett
  39. Har med stor forundring lest en del av innleggene her, men maken til syting og klaging av dere "unge og inkluderende" skal man lete lenge etter. Kjenner meg overhodet ikke igjen, i hvertfall ikke i mitt lokallag Bærum Husflidsforening. Der er det stapp fullt på nesten alle sammenkomster og venteliste på de mest populære kursene. De unge er ikke i flertall, men det forstår jeg da godt. Var selv lite aktiv der i mange år. Det er jo grenser for hva man skal rekke som foreldre, og da er det jo enkelt å ty til alle de "hyggelige" menneskene på nettet i steden, raskt og uforpliktende. Nå har jeg fått tid og anledning til å være aktiv der igjen, og storkoser meg. I alle sammenhenger er det jo slik at ikke alle er like inkluderende, tror ikke det er noe spesiellt for husflidslagene. Nei, ta i et tak selv da vel og etterlys kurs eller aktiviteter som dere synes mangler. I fare for å virke sur selv, det er vel kanskje typisk for dessert-generasjonen at alt skal ligge til rette for dem.

    SvarSlett
  40. Anonym17.2.11

    Jeg har de siste 5 årene deltat på broderiring gjennom et husflidslag i Akershus som for et par år siden ble omgjort til håndarbeidsring for å favne flere. Jeg var i flere år den yngste deltakeren men det har etterhvert kommet til ytterligere noen rundt min egen alder. På ringmøtene varierer det mellom 12-16 personer som møtes hver uke. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsene fra flere innlegg. Da jeg begynte ble jeg tatt godt imot og det var stor stas med et "yngre" medlem. Jeg har lært mye nyttig innenfor broderi av damene. I dag strikker og hekler de fleste i ringen og det går nok mest i tradisjonelle norske garnmerker og mønstre men hva gjør vel det? Selv har jeg tatt med og vist frem til damene både garn jeg har kjøpt fra utlandet, oppskrifter jeg har funnet på blogger, Ravelry og nettforretninger og bøker, det blir studert med stor interesse men for flere av de voksne damene er nok internettverdenen mer eller mindre ukjent og skrittet kan bli stort. For meg spiller det ikke noen stor rolle, jeg koser meg på møtene med de voksne damene og nå etterhvert også noen yngre. På møtene treffer jeg personer med samme interesser og alderen har for meg betydd lite, i tillegg får jeg ytterligere inspirasjon fra nettet slik at totalsummen er jeg godt fornøyd med. Jeg har fått tilbud om å sitte i styret men takket nei. Jeg er småbarnsmor til tvillinger og min ledigtid er dyrbar og blir prioritert til 100% egne interesser (mann, trening og håndarbeide).Jeg synes det er for lettvint å rakke ned på de som prøver å få til kurs, ringer og møter i husflidslagene så lenge vi selv ikke prøver å bidra ihvertfall med noe minst en gang. Kommer det først noen kommer det kanskje fler. Jeg har fått spørsmål flere ganger fra damene i ringene om jeg ikke kan ta med noen venner, problemet er bare at jeg ikke har noen venner i nærmiljøet som broderer, strikker, hekler eller driver med andre typer håndarbeider, mine håndarbeidsvenner befinner seg på nettet spredt over hele landet - ikke så enkelt å møtes ukentlig da :-) Dette ble litt prat hit og dit, men oppsummert prøver jeg å si at min oppfatning av mitt husflidslag er svært positivt og jeg har blitt svært glad i damene!

    SvarSlett
  41. Det er virkelig ikke meningen å hverken syte, klage eller rakke ned på noen her. Men problemstillingen var nå en gang "Hva er det med Husfliden?". Mange opplever det som om husflidslagene sliter med rekrutteringen. Noen steder er det tydeligvis ikke sånn, og det er jo flott.
    Men en del steder har det tydeligvis stagnert, og da er det vel husflidslagene som må se på seg selv og ikke resten av verdens oppgave å "ta i et tak" for å sørge for nyrekruttering.

    SvarSlett
  42. Etter flere år med utsetting kom jeg meg altså på et møte, farmors, og det fordi jeg ble (mildt ;p) tvunget. Og da jeg kom inn døra blei jeg kjempegodt mottatt, så godt at jeg meldte meg inn. Så det er litt forskjellige grunner til at man ikke engasjerer seg, eller deltar videre etter første møte.
    Det er det jeg opplever som problematisk. Det er fint at Bærum husflidslag, og sikkert mange, mange andre lag som ikke har sagt noe her også har mange kurs med ventelister og hyggelige mennesker, men hvordan finne ut det hvis man opplever at det er er sted som ikke passer for meg; der det ikke er plass til også meg fra dessertgenerasjonen? For det er jo det du sier.
    Jeg vil heller komme i Anonyms lag, kommentaren etter din, farmors, fordi hun inkluderer og inviterer framfor å kalle oss (meg) ved navn. Men du om det.

    Ikke for det, jeg har hørt om folk som ikke har kommet til sitt andre møte på den lokale (ikke-husflid) strikkekafé også, fordi de har reagert på at det var veldig internt.

    SvarSlett
  43. Jeg er medlem av Husflidslaget, og mitt lokallag her i Bærum arrangerer en lang rekke kurs, hvorav en del av dem også bør kunne interessere strikkere, blant annet kurs i strikking, plantefarging, spinning, toving etc.

    Da jeg fikk mitt andre barn, fikk jeg et par strikkede babysokker av helsestasjonen, som igjen hadde fått dem av husflidsforbundet. Det var en hyggelig barselgave, synes jeg.

    Jeg har også sett at de arrangerer barseltreff, og at det står at babyer er velkomne på noen av kursene også.

    Så hvorfor har jeg ikke benyttet meg av noe av dette? Tja, det er kanskje bare et spørsmål om den berømte dørstokkmila. Og som småbarnsmor er det enklest å bruke internett, og så stikke helt uforpliktende innom en SnB en gang iblant når det passer seg sånn. Kursene koster penger og er liksom litt mer forpliktende.

    En gang i framtiden kunne jeg godt tenke meg å engasjere meg i et husflidslag, når jeg får bedre tid. Foreløpig er jeg passivt medlem.

    SvarSlett
  44. "Vi har stand på Dyrsku'n hvert eneste år og selger bra. Men - hvor er de unge??? Det skjønner IKKE jeg!"

    På nett, for eksempel. På kafeer. På skoler, arbeidsplasser og fritidsaktiviteter. Sjelden på messer.

    "I fare for å virke sur selv, det er vel kanskje typisk for dessert-generasjonen at alt skal ligge til rette for dem."

    Det handler strengt tatt ikke så mye om at ting skal ligge til rette for oss, men at verden er annerledes nå enn for 50 år siden. Eller for 20 år siden, for den saks skyld. Man har tilgang til alt av informasjon hjemme i stua, og om man da har valget mellom å google noe eller å måtte oppsøke en organisasjon som er vanskelig å få tak i og som virker "fremmed" for å forsøke å fremme endringer der, så er det ikke så ulogisk at man velger det første. Man kan kalle det for å kreve at ting ligger til rette, eller man kan kalle det å gjøre det man er vant til å gjøre og som er den mest effektive måten å gjøre noe på. Det er også et skifte fra at enkeltpersoner må "ut i verden" til at "verden" kommer inn til enkeltpersoner på gang, og om man da ikke er til stede der folk er, så er det vanskelig å være synlig og trekke til seg nye folk og fornyes.

    Selvfølgelig kan det være vanskelig for husflidslag med høy gjennomsnittsalder å f.eks. bli synlig på nett, men den typiske LYS-modellen man ser en del i USA burde ikke være helt uoverkommelig, og da vil man kanskje kunne rekruttere folk som vil gjøre det lettere å bli synlig for flere. "Åh, oi, hm, nja, vet ikke helt"-holdninger som det virker som en del her har møtt på, veeldig fokus på tradisjoner og lite på utviklingen som faktisk skjer og slike ting er neppe positivt for rekrutteringen. Dette må for øvrig ikke tolkes som kritikk av alt husflidlagene gjør, for det å ta vare på tradisjon er viktig – det må bare ikke gå på bekostning av å bevege seg fremover.

    SvarSlett
  45. Det er sikkert ikke særlig konstruktivt av meg, men jeg kunne ikke dy meg for å flette inn at ordet dessertgenerasjon tydeligvis har vært i bruk siden før jeg ble født. :o)

    Denne diskusjonen har vært såpass interessant (og underholdende) at jeg i dag har Googlet blant annet Bærum husflidsforening, som faktisk har ganske bra nettside, http://baerumhusflid.no/ . Det ska'rem ha. Et eksempel til etterfølgelse. Og altså milevidt fra det lokale laget jeg ikke fikk fot på i Oslo for en del år siden (vi nevner ikke navn, det er sikkert utdødd nå).

    SvarSlett
  46. astrid17.2.11

    Mye interessant her - grete, håkon og sjante har en del gode poenger.
    Mitt lag, ett av fem i Trondheim, faller godt innunder beskrivelsen av middelaldrende/eldre damer (jeg er en av de yngste aktive, 64årg), men de er absolutt ingen hengehoder.
    Vi har det samme problemet som mange andre lag, at det er vanskelig å få rekruttert folk til laget, og til styre og stell. Folk vegrer seg for å gjøre en innsats, det er mest behagelig å få...
    Likevel trives jeg, og det er høyt under taket.
    Jeg tror det er lettere å få opp aktiviteten i et lag som har egnede lokaler - vi leier for hver kveld fordi det er så vanskelig med lokaler. Skolene er restriktive, og de som er åpne blir fort fyllt opp. Strikkegruppa møtes på kafe, og har et gjennomgangstema for hvert semester. Nå er det "sommerlig" og så tar vi teknikkstudier etterhvert som noen har noe å bidra med. Noe av det første vi gjorde var å sette av en kveld til hælfellinger - ekspertene blant oss lærte oss sine favoritter og triks. Artig.
    Skal vi få gjort noe med husflidsbevegelsen må vi nok
    ta tak innenfra - og så kan vi se litt på hva de gjør i Sverige. Der er de mye freidigere med å bruke husflid på nye måter, og de har 2 husflidskonsulenter i hvert fylke. en for tekstil og en for tre/metall/etc. Se på www.365slojd.se -
    Legg ut innlegget ditt på norges husflidslags facebokside, det er mange i bransjen som kikker der, og det kan være å få en debatt der.
    Og så er det jo mange av oss som er både på lagsmøter og snb -det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre.
    Noen ganger kan det også være greit å få inn noe av det gamle, for man kan også bli litt lei av 45 february ladies ved samme kaffebord ;.)

    SvarSlett
  47. Jeg er litt blond. Hva er LYS-modellen? Jeg måtte google (ja, jeg kan google selv om jeg er medlem av Norges husflidsforbund), og fant ut at det betyr "local yarn shop", altså en fysisk butikk man kan rusle inn i og ta på garnnøstene. Men jeg regner med dere ikke mener at husflidsforbundet skal starte opp garnbutikker når dere snakker om LYS?

    SvarSlett
  48. For å bruke et av J.F. Kennedy's utsagn i omskrevet form: "spør ikke hva Husflidslaget kan gjøre for DEG, men hva du kan gjøre for HUSFLIDSLAGET! Med omvendt tenkning vil nok forandringene komme med positivt fortegn. I stedet for å klage, hva med å bidra?????

    SvarSlett
  49. Jeg har ingen erfaring med husflidslag selv, men har lest debatten her med stor interesse. Det står all respekt av jobben husflidslagene gjør som tradisjonsbærere og -formidlere, men jeg synes det er synd om de avfeier konstruktiv kritikk som "syting og klaging". Flere av debattantene her har jo prøvd å delta uten å føle seg velkommen, og det bør tas på alvor. Alle her brenner jo for samme sak, så det er synd om vi ikke kan spille på lag.
    Vel. jeg ville egentlig bare gi honnør til Pinneguri som startet debatten - skulle gjerne sett mer av dette i blogglandia!

    SvarSlett
  50. Husflidslaget har ingen krav om at ein skal vere flink, berre at ein er interessert. Har sjølv vore medlem i 20 år, og er framleis nesten yngst (64-modell). Kanskje er løysinga at dei unge blir med, tek ansvar for digitale medier og nyare teknikkar, ja, i det heile finn ut av korleis dei kan bidra. Det var heilt naturleg for meg då eg vart valt til sekretær i lokallaget, å opprette blogg. Så får det heller bli ei oppgåve seinare å lære eldre medlemmar både å surfe nettet etter bloggar, og å opprette Ravelry-profil. Bloggen vår er her:
    http://ardalhusflid.blogspot.com/

    Eg har forresten ei mor(46-modell) som aldri er på husflidslagsmøte, men som stadig surfar strikkebloggar, og lastar ned fine mønstre frå t.d. Drops.

    SvarSlett
  51. Godt å sjå at diskusjonen kjem opp, då får folk forhåpentlegvis auga opp for at dei ikkje kan klage viss dei ikkje prøver å gjere noko med det...
    Eg er sovande medlem i det lokale husflidslaget ( altså stiller ikkje på møter ) og då kan eg heller ikkje klage på at det ikkje skjer noko etter min smak.

    SvarSlett
  52. Skb, syns du det er det denne diskusjonen har vist? Jeg er uenig. Om noe så har den vist at mange syns det er vanskelig å forholde seg til lagene på en positiv, åpen måte som gjør det lett og naturlig å komme på møtene og brette opp ermene og gjøre noe som helst. Bærums lag skiller seg ut (i denne diskusjonen) med tre sterke stemmer, men ellers høres folk like motløse ut som jeg trodde på forhånd.

    SvarSlett
  53. Håkon20.2.11

    Forstå meg rett, jeg er helt klar over at det skjer mye der ute på forskjellige treff steder,på nett, og kafeer.
    Og det er flott og bra. Ta dette med inn i husflidslagene og del det rikelig ut, uten at de trauste "gamle" må forsvinne. Si som Ole Brum:" Ja, Takk begge deler".

    Så for å presentere meg selv så er jeg lærer i Kunst og håndverk og medlem i husflidslaget. Den skumle siden som skulle være phishet, var en side med bild av familien min!
    Jeg er ganske ufarlig, men flink til å strikke. Har nettopp kommet hjem fra strikkeseminar i Rauland. (maskinstrikk)

    SvarSlett
  54. Jeg har to erfaringer med husflidslaget. Det ene med et kjempesvært lag på Oslos beste østkant. Sammen med min svigerdatter, hun var ca 27, og jeg kunne ha vært mora hennes. Vi tok vår tørn på ei svær julemesse. Ingen fra laget hilste på oss, spurte hvem vi var, så vi fant ut at vi ikke trengtes der.
    Den andre er Luster husflidslag i Sogn og Fjordane. Som aktiv strikker og aktiv på Ravelry nesten siden starten, flytta hit fra Oslo 60 år gammel. Husflidslaget er midt i blinken for å bli kjent med noen her mellom fjord og fjell. De fleste er yngre enn meg. Slett ikke alle strikker. Her er det bunadsøm og brodering, spikking, trearbeider, veving, farging av ull og masse annet.Hovedoppgaven i år er å rekruttere unge. Det er dessverre sånn at de fleste organisasjoner blir "gamle". Da gjelder det å rekruttere. Dere unge: Det er en kjempejobb å starte en organisasjon som Husfliden. Bli med, vær fler enn en, bli med i styrer så dere kan påvirke valg av kurs, turer, møtetemaer etc. Inni de aller fleste av disse gamle damene (og mennene) bor det en ungdom. kommer lett fram hvis de blir spurt etter.

    SvarSlett

Jeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i sær :)
Dessverre har jeg måtte skru på ordrebekreftelse fordi jeg får så innmari mye spam. Håper ikke dette gjør det altfor vanskelig for deg å kommentere.