29.7.10

Hypotese: Wollmeise-eksem

Advarsel: Denne bloggen inneholder 1) ikke ett strikkebilde og 2) et ekkelt nærbilde av en eksemfinger!

Den siste tida, de siste månedene, har jeg hatt eksem på et par fingre på høyre hånd og brukt den fantastiske franske L'Occitane en Provance for tørr hud - uten at det er har blitt noe bedre av den grunnen. Jeg har fått mykere hender, men såret har ikke grodd. Jeg har trodd det har vært fordi jeg er mye i nærkontakt med vann og såpe og håndsprit, men det har faktisk blitt verre nå i sommerferien - hvor man som kjent ikke vasker seg ;)

Så da Mariann stilte spørsmålet om andre har reagert på Wollmeise-garnet på Ravelry (Ravelry-lenke) falt ting på plass. Det vil si ... jeg vet ikke om dette har noe sammenheng så jeg skal prøve et par uker uten Wollmeise og se om jeg blir bedre.

Ikke pent ...
Nå er jeg tilbake i jobb etter sommerferien også, så det burde være greit å se om det blir forbedring eller ikke.

Eh nei, jeg har ingen planer på dette tidspunktet å selge unna Wollmeise-lageret mitt ;)  Det kan se ut som om det er innholdet i vaskemidlet som Claudia bruker, Perwoll, så det skulle ordne seg hvis jeg vasker garnet på forhånd.

Mariann og jeg er spesielle i betydningen at vi strikker veldig mye med Wollmeise, men det er jo endel andre der ute som også gjør det. Har dere reagert?

27.7.10

Teststrikking/ikke ferdig

Terri Shea, som har gitt ut boka Selbuvotter: Biography of a Knitting Tradition som også er kommet på norsk, planlegger å oversette og trykke opp den vanskelig tilgjengelige norske boka Norske Strikkemønstre.
Jeg nevnte den i et innlegg i 2006, sjøl har jeg bare en papirkopi: Den forsvant rett foran nesa på meg på et loppemarked i fjor - et sterkt minne.  

Boka er skrevet av Annichen Sibberen og ble gitt ut første gang i 1929. Den kom i hvert fall i ett opplag til, i 1947. Terri Shea spurte arvingene, som svarte ja. Men så trengte Shea noen teststrikkere, og jeg spurte om jeg kunne hjelpe henne, og votten under er reultatet.

En vott ferdig
Jeg har teststrikkka noen få saker tidligere. En sokk som ble satt på vent da designeren ble syk og aldri kom igang igjen, og en annen sokk der designeren egentlig ikke var så interessert i mine meninger i det hele tatt - men jeg fikk i hvert fall to mønstre ;)
Så teststrikka jeg marihønevottene til Elinor Brown. Da jeg så votten hennes tenkte jeg at det ville være en fin anledning til å finne ut av en teknikk jeg hadde jobbet endel med, men fant aldri ut av det.
Summa sumarum, ingen lang vita når det gjelder teststrikking. Men hindrer det meg i å spørre folk, likevel? Av og til er håpet større enn forstanden, ja.

Strikke fra diagram
Jeg ble informert om at jeg skulle strikke denne votten fra et diagram (ingen masker eller forklaringer på metoder som er brukt), og det lå mellom linjene at Shea ikke hadde tid til å sitte sammen med meg - dette måtte jeg finne ut av sjøl. Farger, masker, garn, tolkning, størrelse, strikkefasthet, metoder, forandringer og tilpasninger ble helt opp til meg.

Det ble ikke enklere av at diagrammet var annerledes enn bildet av den ferdige votten, og at det ser ut som om votten i boka må være strikket på pinner 0,0000005 mm-pinner. Jeg har pinner 1,75 mm, men valgte likevel pinner 2 mm, og så har jeg "oversatt" litt for å få det til å bli en normal størrelse. Finull ble helt uaktuelt, så jeg gikk over til det tynnere KnitPicks Palette. Jeg tror nok votten vil passe en ikke altfor liten tømmerhogger nå.

Nå er votten sendt til USA, og det gjenstår å se om min tolkning lever opp til Sheas drømmer om en vott. Uansett, jeg gleder meg til gjenopptrykket av boka ♕

--- Redigert ---
He, he, jeg tenkte jeg skulle slippe unna de gode historiene, jeg, de teststrikkingene jeg har gjennomført som faktisk har fungert. Men nei da, Torirot minnet meg på at jeg testa hennes Selbu Peace and Love-votter, og siden jeg nevner én god historie får jeg vel nevne Sirkel- og firkantsokkene til Marianne også. Begge ble veldig bra så da er det ikke mer å si om den saken ;)

25.7.10

Strikke med to farger vrangt

Vel, det er ikke helt sant at jeg bare strikke mønsterstrikk på sokker (nevnt i en kommentar tidligere). Da jeg skulle strikke halsåpninga på denne babygenseren, Mamma, jeg fant fargestiftene dine, sto jeg overfor valget: Klippe eller strikke fram og tilbake? Og siden det er en ganske liten genser (6-8 måneder gjetter jeg) så føltes det litt klumpete å klippe og ha en ekstra klippesøm på baksiden. 


Så jeg bet i det sure eplet og strikka de siste 10 cm fram og tilbake. Jeg prøvde i størst mulig grad å unngå mønsteromganger på vranga, og som det kanskje syntes så er toppen noe enklere enn resten av genseren - som er strikka rundt.

Jeg bruker også anledningen til å vise hvordan jeg strikker vrangt med to farger.


Genseren er strikka i rester av Wollmeise, på pinner 2,5 og 3 mm. Den veier 121 gram, og den fine knappen er fra Snella & Petronella - som er så hyggelig at de gir bort en knapp hvis man sender dem et bilde med et ferdig prosjekt med en av knappene deres.

Jeg leste tilfeldigvis at raglangensere er de genseren som er best for småbarn - de sitter best, men det var aldri aktuelt å lage den på noen annen måte. 


Bare et par kjappe ord om bakgrunnen for genseren. Eldstesønnen ba om noen bilder fra da han var liten, og da fant jeg et bilde av ham i en genser jeg strikka da han var noen få måneder gammel. I Perlekrepp, og i akkurat disse fargene. Sentimentalitet, antar jeg, fikk meg til å strikke genseren på nytt.

Fins Perlekrepp lenger?

23.7.10

Står hovmod for fall?

Tenkte bare jeg skulle minne folk med dårlig minnekapasitet at det går an å feste garnetiketten i selve garnet når man nøster det.


Ha! Slå den dere som ikke har nøstemaskin ;)

Takk for hjelpa forresten, ang hælproblemet mitt. Det er fantastisk snilt av dere å ta dere bryderiet <3

21.7.10

Strikk dem inn

Det overrasker meg stadig at folk åkker seg over alle garnendene som skal syes inn når et strikketøy er ferdig. Og kanskje det hindrer noen av dere å strikke med mange farger også, fordi endene skal syes inn etterpå. Og så veit du at det bare blir liggende, altfor mye styr.

Men - det trenger ikke være sånn hvis du strikker dem inn etter hvert, disse fæle garnendene. Det er ikke noen mirakelkur for jeg tror egentlig ikke det tar noe kortere tid å strikke dem enn å sy dem inn. Jeg tror bare det fungerer psykologisk: En og en garnende underveis er bedre en 37 på slutten.


Teknikken er uansett superenkel. 6-7 masker før du skal bruke den nye tråden strikker du den inn på baksiden av de maskene du strikker på. Og omvendt, strikk inn den avsluttende enden 6-7 masker etter at du er ferdig med tråden. 


Sånn ser det ut på baksiden.


Og sånn er det på forsiden, usynlig.

Jeg har også lagt inn et par korte videosnutter (se under sider øverst på siden) hvis du skulle trenge litt mer hjelp.

19.7.10

Hælproblem - trenger hjelp

En ting er å strikke til seg sjøl, til og med til andre som skal få det i gave. Noe helt annet å skrive mønstre som folk skal betale for. Og når dette (se bildet under) er hva folk kjøper så må noe gjøres. Problemet mitt er at jeg ikke vet hva ennå.


Hullene oppstår mellom hælen og de to maskene som felles i siden for å forme den. Og det er det samme problemet på begge sidene, altså enten jeg feller to vrangt sammen eller tar én maske løst av, strikker neste, og tar den løse over den strikka. Jeg har også prøvd å strikke maskene vridd, og å strikke 1. maske på neste side av fellinga (i stedet for å ta den løst av), men det har ikke gjort saken bedre.
Hadde jeg ikke sett at andre har det samme problemet med hælene mine så ville jeg trodd det var et personlig problem - det er nok først og fremst valg av feil metode.

Har du et forslag til en annen fellingsmetode?

17.7.10

Ikke noe å være redd for ...

... sa hun som for inntil et par år siden var dritnervøs sjøl ;)

Men nå, nå er ikke jeg redd lenger for å klippe i strikketøy. Nå bare observerer jeg at mange er det, særlig amerikanere (noe jeg tror har med skolesystemet å gjøre, at mange har kommet til strikking seinere i livet. Men ikke sitér meg på den hypotesen ... ).

Wollmeise er forresten ikke det beste strikketøyet å begynne å klippe i hvis det er første gange. Spør meg hvordan jeg vet ... Det er veldig glatt, og masker løsner fort hvis man tar i litt. Selv om jeg bruker symaskin for å sy kanter mellom der jeg skal klippe (noen foretrekker å hekle kanter) så veit jeg at på disse vognteppene så skal kanten skjules under stoff, og det gjør det hele mye tryggere.


Nå gjenstår det egentlig bare å lære seg litt syteknikk, så skal dette bli så fint, så. Marianne har en oppskrift, men jeg tror at første gangen jeg skal gjøre det ordentlig så skal det være i trygge omgivelser. Mari skal holde nybegynnerkurs denne høsten og jeg teller på knappene om ikke det er det rette for meg å prøve. Wenche har dessuten også foreslått en liten voksenopplæringskveld, så det kan se ut som om jeg skal lære meg noe nytt denne høsten også.

Bildet er forresten det ferdige vognteppet Bananarama som ble bestilt fra USA, og som det har vært en del fram og tilbake med fargene. Jeg er veldig glad det er kjøperen selv som har valgt disse fargene, de er ikke helt meg. Men artig og friskt, det er det :)

16.7.10

Hallo virkelighet!

Nordisk virkelighet har en helt egen sjarm etter tre ukers helpensjon - dét blir man lat av, det! Eller som en av guidene våre i Ukraina sa det: Dere [turister] bruker gullskje ned i hjernene våre.
 - Ups!


Garndamen fant vi - tilfeldig - i Kremechuk (lenke til artig bilde av byen), en by på vei mot Kiev. Mine russisk-kunnskaper har falmet noe så det var ikke mye til samtale vi hadde, men når to entusiaster møtes er språket ofte det minst viktige. Vi kommuniserte i hvert fall veldig bra. Jeg gjorde et Addi-pinne-kupp, og kjøpte et garn som viste seg å være tysk i russisk språkdrakt, men like spennende nytt for det.
Og bare for moro skyld så kjøpte jeg et par russiske rundpinner. De er helt ubrukelige, men for en høy sjarmfaktor! (Bilde ved anledning ...)

2 uker på båt, da får man strikka litt mellom måltidene. Og skrevet litt mønster. Mellom måtidene. Og lest litt. Mellom de guida turene.


Det beste som kan sies om heten varmen var at det var veldig praktisk med små strikkeplagg. Sokkestrikking i 40 grader pluss er et pluss hvis man absolutt må strikke. Og det må man jo ...

Vel, tilbake til havreskjorta og strielefsa. Det er noe godt i det også.

5.7.10

Nytt leketøy :)

Jeg har Mac, det er sikkert ingen hemmelighet. Og kanskje det ikke er noen hemmelighet at det er fordi jeg har en veldig Mac-interessert sønn, heller? Her om dagen introduserte han meg for en liten dubbeditt som fins på Mac, PhotoBoot. Det er et program som tar bilder via kameraet i Mac-en. Og selv om ikke kvaliteten er noe særlig å skryte av, er det jo morsomt da :)


Jeg satte foten, med første del av Sock Knitters Anonymus Mysterie Sokk (Mock) for juli 2010, foran Mac-en og klikket ... og fikk en kjempesokk.

PS: Det er ikke for sent å bli med å strikke mysterie-sokken, og har du Mac anbefales duppeditten på det varmeste :)

2.7.10

Bananarama

Feriestrikking? Nei, ikke egentlig. Et stort vognteppe blir for varmt på fanget. Så neste prosjekt er et par sokker i stedet. Og så gjøre dette ferdig når jeg kommer tilbake fra ferie.


Men jeg har nå kommet et stykke på det siste vognteppet, Bananarama. Ikke helt fornøyd med grønnfargen, men denne ganger har i hvert fall hun som har kjøpt teppet selv valgt fargene så da har jeg ingen problemer med å godta dem.

God sommer til alle som er innom :D

1.7.10

Gloucestershire Glory i all sin prakt

Oppskriften på barnegenseren Gloucestershire Glory er i kjømda - litt sommerferie og gjennomlesning og språkvask først bare.


Takk T & T, for fotomodellsession i sommervarmen :D)