6.11.10

Det er ikke sokker, det er kunst!

Da jeg var på hugget i fjor og strikka 52 par sokker på ett år, strikka jeg blant annet flere Cookie A.-sokkepar. Og ett av dem var Bex. Når jeg leste notatene til de andre på Ravelry som har strikka dem ser det ikke ut til at noen har strevd så mye med dem som det jeg gjorde, jeg følte fingre, hender og øyer gikk fullstendig i ball. Der og da var det det vanskligste sokkene jeg hadde strikka ferdig.


Så jeg fikk denne ideen til å ramme dem inn, og som sagt så gjort! Jeg leverte dem til rammemaker, i mai, men siden hun som er god på 3D-innramming har hatt mammapermisjon har det tatt litt tid å få dem ferdig.

I tillegg så har det vært litt diskusjon fram og tilbake med ramma. Heldigvis ble det en mørk brun valnøttramme i stdet for den svarte ramma jeg gikk for. Resultatet er (nesten) perfekt. Hadde jeg tenkt meg om skulle jeg ha skrevet en lapp inni om hvilken sokk det var og når de var ferdige, men det er etterpåklokskap. Jeg er veldig fornøyd.

16 kommentarer:

  1. En morsom ide :)
    Du kan jo skrive bak på bilde, så husker du når du laget dem.
    Ha en fin helg, klem.

    SvarSlett
  2. Så stilig!
    Er ikke mangel på kreativiteten hos deg nei ;)
    Du får henge en lapp bakpå så blir det vel perfekt:)

    SvarSlett
  3. Anonym7.11.10

    Morsomt og velfortjent! Det er jo de aller færreste sokker man får se på sånn ordentlig og som får en hedersplass i huset, til tross for at hjemmestrikkede sokker egentlig ALLTID fortjener det!

    En liten lapp eller påskrift bak er morsomt for senere. Vi har noen slike kunstverk hos oss med lapper bakpå, og det er alltid like hyggelig og interessant å lese dem.

    SvarSlett
  4. det er en kaempegod ide :-)) jeg synes tit at sokkerne er for fine til at blive gemt vaek i sko og blive traadt paa, og at man faktisk burde gaa paa haenderne, naar man har dem paa, for ikke at slide paa dem :-)

    SvarSlett
  5. Super ide!
    Et kunstverk som dette finnes ikke hos hvermannsen.

    SvarSlett
  6. Anonym7.11.10

    Wow! Det var kreativt funnet på!
    Mine Bex er også off-white, og jeg må tilstå at jeg verken har hatt hjerte til å gi dem bort eller begynne å bruke dem - ennå...
    Så kanskje...

    SvarSlett
  7. Hvilken super ide. Alltid inspirasjon å finne her inne. Må passe på å takke for utrolig masse informasjon og ideer

    SvarSlett
  8. Dette var godt å se på! Jeg har fulgt med bloggen din en stund og sett deg trylle frem det ene sokkeparet vakrere enn det andre, og for en strikker er det mye fint håndverk å glede seg over (takk for at du deler det forresten). Men, en ting har beskymret meg, at du sier at disse sokkene blir brukt og slitt, jeg skjønner jo at man strikker sokker for å bruke dem, men når de er så vakre som mange av dine sokker var det veldig betryggende for strikkehjertet mitt at du rammet inn et par! Det skal jeg også gjøre om jeg strikke noe så vakkert! =) (hehe, mulig samboeren min hadde hatt noen innvendiger mot sokker på veggen da)

    SvarSlett
  9. Visst er det kunst! Vakker måte å få vist fram sokkene på er det også! :)

    SvarSlett
  10. Så gøy å ramme de inn. Nå blir de ihvertfall ikke utslitt.

    Hilsen Sol

    SvarSlett
  11. wow -- your own museum pieces! And they are gorgeous!

    SvarSlett
  12. Så fine de er! (:

    SvarSlett
  13. Se der,ja!

    Jeg synes godt man kan definere sokker som kunst, brukskunst kanskje?

    SvarSlett
  14. Marija, det er derfor vi skal ha et eget rom ... ;) (Blasfemisk?)

    SvarSlett
  15. Anonym8.11.10

    Stilig, lurer nesten på om min mor har vært innom å lest bloggen din. Hun ønsket seg "kunstsokker" av meg, som hun kunne ramme inn ;o)

    SvarSlett
  16. Lurt!
    Og imponerende at du strikket de ferdig!

    SvarSlett

Jeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i sær :)
Dessverre har jeg måtte skru på ordrebekreftelse fordi jeg får så innmari mye spam. Håper ikke dette gjør det altfor vanskelig for deg å kommentere.

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...